Alle med inflammatorisk revmatisk sykdom skal ha ekstra oppfølging i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med graviditeten. Det vil imidlertid være forskjeller i oppfølgingen avhengig av diagnose og andre individuelle risikofaktorer.

Anbefalingene om oppfølging som er beskrevet her bygger på Norsk gynekologisk forening sin veileder i fødselshjelp, samt Nasjonal kompetansetjeneste i svangerskap og revmatiske sykdommer sin veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer.

Du skal også ha normal oppfølging i primærhelsetjenesten hos fastlege og/eller jordmor i likhet med andre gravide. Kontrollene du har i spesialisthelsetjenesten kommer alltid i tillegg til, og ikke istedenfor denne oppfølgingen.

 

Hvorfor skal man ha ekstra oppfølging?

Det anbefales kontroller ved revmatologisk avdeling, både før, under og etter svangerskapet. Høy sykdomsaktivitet i svangerskapet kan i enkelte tilfeller øke risikoen for for tidlig fødsel, og potensielt ha innvirkning på veksten av fosteret. Underveis i svangerskapet følger vi derfor ekstra med på sykdomsaktiviteten, og individualiserer den medikamentelle behandlingen for at utfallet skal bli best mulig både for mor og barn. I tillegg er det viktig med fokus på ikke medikamentelle tiltak for å gjøre denne perioden så god som mulig.

Etter svangerskapet går kroppen gjennom store fysiologiske og hormonelle endringer. Det er kjent at det er noe økt risiko for oppbluss av sykdomsaktiviteten i denne perioden. Ved å ha tettere oppfølging og rask oppstart og justering av medisiner etter fødsel kan man i veldig mange tilfeller forebygge eller begrense en slik forverring.

 

Oppfølging av kvinner med artrittsykdom

Klikk her for å lese mer om oppfølging av kvinner med artrittsykdom (ledd og ryggsykdommer).

Oppfølging av kvinner med systemsykdommer

Klikk her for å lese mer om oppfølging av kvinner med systemsykdommer (bindevev, vaskulitt og myositt)

 

Ønsker du mer informasjon?

Her finner du pasienthistorier og andre nyttige lenker for deg som ønsker å vite mer