Planlegging

Har du aktiv barneleddgikt i voksen alder, bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Dersom du har kronisk eller gjentagende regnbuehinnebetennelse bør også øyelege involveres i planleggingen.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig – da er sjansen størst for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet.

Sammen med revmatolog bestemmes hvilke medisiner du må slutte med før du blir gravid, og ikke minst hvilke medisiner det er lurt å fortsette med. Flere typer biologisk behandling kan brukes hos gravide når det er medisinsk god grunn. For kvinner med barneleddgikt som har prøvd ut mange medisiner før de opplevde effekt, er det ofte god grunn til å fortsette med behandlingen også når de blir gravide.

Regelmessig fysisk aktivitet er en del av behandlingen ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved den sjeldneste formen for barneleddgikt, den systemiske, kan det være aktuelt å undersøke indre organer. Ellers er det sjeldent behov for spesielle undersøkelser på forhånd.

Ved positiv graviditetstest kontaktes revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog og gynekolog som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

 

Svangerskapet

Dersom du har lav sykdomsaktivitet når du blir gravid er det gode sjanser for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet.

Ved barneleddgikt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det vist en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet og at barnet fødes noe for tidlig.

Det er vanlig med kontroll ved revmatologisk avdeling i hvert trimester, der du og behandleren din sammen vurderer den antirevmatiske behandlingen videre i svangerskapet. Ved regnbuehinnebetennelse skal du også følges av øyelege.

De fleste med barneleddgikt kan føde vaginalt. Dersom du har aktiv revmatisk sykdom bør du tilbys fødselsforberedende samtale. Dersom du har alvorlige kroniske forandringer i hoftene er det spesielt viktig med vurdering hos gynekolog før fødselen. Keisersnitt vurderes av gynekolog og deg sammen, på samme måte som hos andre gravide.

 

Etter fødselen

En del kvinner med barneleddgikt vil oppleve oppbluss i løpet av de første månedene etter fødselen, men være tilbake i sin vanlige tilstand innen et år etter fødselen. Ved bruk av biologisk behandling er det gode sjanser for å unngå oppbluss. Dersom du ikke har infeksjon kan du starte med biologisk behandling allerede to uker etter fødselen. De fleste typene av biologisk behandling kan brukes også ved amming. Se under «medisiner» hva som er gjeldende råd for din medisin.

Selv om færre opplever sykdomsoppbluss nå enn tidligere, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. For best mulig behandling av sykdommen anbefales det oppfølging hos revmatolog i året etter fødselen.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.