ANCA-assosierte vaskulitter / granulomatose med polyangitt (GPA) / polyarteritt med lungeaffeksjon (Churg-Strauss sykdom)/ mikroskopisk polyangitt (MPO)

Planlegging

ANCA-assosierte vaskulitter (AAV) er gruppe sykdommer med revmatisk betennelse i små blodkar. Vi skiller mellom tre ulike hovedtyper; granulomatose med polyangitt (GPA),  polyarteritt med lungeaffeksjon (Churg-Strauss sykdom) og mikroskopisk polyangitt (MPO).

Dersom du har AAV bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av nyrer, lunger, hjerte eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres. Aktuelle organundersøkelser, som pusteprøve (spirometri), bør gjennomføres i løpet av året før man blir gravid.

Svangerskap ved AAV regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til påvirkning av indre organer, som nyrer og lunger. Uttalt påvirkning av øvre luftveier, som subglottis stenose, tas også med i vurderingen. I tillegg er risikoen avhengig av graden av aktiv betennelse.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. Blodtrykk bør være velregulert før og under svangerskap – dette er særlig viktig ved nyrepåvirkning.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Fosterskadelige medisiner må erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet i god tid før du blir gravid. Dersom du bruker rituximab er det viktig å planlegge tidspunkt for kurer best mulig før og etter svangerskapet. Noen kvinner med AAV bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

 

Svangerskapet

AAV er sjelden hos unge kvinner og vi mangler gode tall på hvor mange som opplever sykdomsoppbluss i svangerskapet. Det vi vet er at aktiv sykdom på det tidspunktet man blir gravid er en risikofaktor for fortsatt aktiv sykdom i svangerskapet.

Det er beskrevet noe økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning ved AAV. Det er særlig ved kjent nyrepåvirkning at vi er oppmerksomme på risikoen for svangerskapsforgiftning. Vedvarende aktiv betennelse øker risikoen for alle nevnte komplikasjoner. For å redusere risikoen mest mulig er det viktig med 1) lavest mulig sykdomsaktivitet, 2) god blodtrykkskontroll, og 3) blodfortynnende medisin hos dem som kan ha nytte av dette. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med eventuell blodfortynnende før fødselen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at det tas urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage både svangerskapsforgiftning og nyrepåvirkning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt. Dersom du har subglottis stenose, lunge- eller hjertepåvirkning bør du vurderes av anestesilege i god tid før fødselen.

Etter fødselen

Noen kvinner med AAV opplever forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan oppleves ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.

Sjekkliste

Pasientens sjekkliste - dette kan du diskutere med din revmatolog eller annen behandler

Oppdatert May 2024