Planlegging

Takayasu arteritt er en sjelden tilstand med revmatisk betennelse i store blodkar, særlig hovedpulsåren (aorta) og grenene fra hovedpulsåren. Dersom du har Takayasu bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet.

Svangerskap ved Takayasu arteritt regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til hvilke blodkar som er påvirket, om det er pågående aktiv betennelse i blodkarene og om det er kronisk skade på blodkarene. Det bør tas nye bilder for å kartlegge utbredelsen av betennelse i blodkar (ofte CT eller MR angiografi). Påvirkning av nyrekarene kan føre til høyt blodtrykk, som er en egen risikofaktor i svangerskapet. Dersom du har høyt blodtrykk bør du vurderes av nyrelege for optimalisering av blodtrykket før, under og etter svangerskapet.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. I god tid før du blir gravid må fosterskadelige medisiner erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet. De fleste kvinner med Takayasu arteritt bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet for å forebygge svangerskapsforgiftning – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

 

Svangerskapet

Du kan oppleve forverring i svangerskapet, men det er ikke vist noen klar sammenheng mellom svangerskap og forverring av sykdomsaktivitet.

Takayasu arteritt er en sjelden tilstand og vi mangler gode tall på hvor mange som opplever svangerskapskomplikasjoner. Ved Takayasu arteritt er det først og fremst risikoen for svangerskapsforgiftning vi er oppmerksomme på. For å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning mest mulig er det viktig med 1) god blodtrykksbehandling og 2) blodfortynnende behandling. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med blodfortynnende før fødselen. På generelt grunnlag vet vi at vedvarende aktiv betennelse øker risikoen for redusert fostervekst og for tidlig fødsel, slik at det er viktig å fortsette med sykdomsmodifiserende medisiner som kan bruker ved graviditet.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at du tar urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage svangerskapsforgiftning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt. Det er særlig viktig med blodtrykkskontroll under og rett etter fødselen. Revmatolog bør gjøre både gynekolog og anestesilege oppmerksom på dette, slik at anestesilege kan vurdere deg i god tid før fødselen.

 

Etter fødselen

Blodtrykk-monitorering første 48 timer etter fødselen anbefales for å fange opp de sjeldne tilfellene der blodtrykket blir farlig høyt.

Noen kvinner med Takayasu arteritt opplever forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.