Planlegging

Polyarteritis nodosa (PAN) er en sjelden sykdom med revmatisk betennelse i små og mellomstore blodkar, som kan påvirke blant annet kar i hud, muskulatur, nerver, tarm, nyrer og hjerte. Ettersom det er svært sjeldent at PAN rammer unge kvinner har vi lite eksakt kunnskap om PAN og svangerskap.

Dersom du har PAN bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av indre organer bør også andre spesialister involveres.

Svangerskap ved PAN og andre revmatiske systemsykdommer regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til påvirkning av indre organer og graden av aktiv betennelse.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. Blodtrykk bør være velregulert før og under svangerskap – dette er særlig viktig ved nyrepåvirkning.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Fosterskadelige medisiner må erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet i god tid før du blir gravid. Dersom du bruker rituximab er det viktig å planlegge tidspunkt for kurer best mulig før og etter svangerskapet. Noen kvinner med PAN bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og spesielt før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

 

Svangerskapet

Ut i fra det vi vet i dag medfører ikke svangerskap noen sikker økt risiko for oppbluss av PAN dersom sykdommen er i fredelig fase når du blir gravid.

Vi mangler tall på hvor mange som opplever svangerskapskomplikasjoner. På generelt grunnlag vet vi at aktiv revmatisk betennelse i svangerskapet øker risiko for redusert fostervekst og for tidlig fødsel. Vi vet også at nyrepåvirkning og høyt blodtrykk øker risiko for svangerskapsforgiftning. For å redusere risiko mest mulig er det viktig med 1) lavest mulig sykdomsaktivitet, 2) god blodtrykkskontroll, og 3) blodfortynnende medisin hos dem som kan ha nytte av dette. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med eventuell blodfortynnende før fødselen.

Du anbefales kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at det tas urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage både svangerskapsforgiftning og nyrepåvirkning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

 

Etter fødselen

Det er ingen kjent tendens til oppbluss etter svangerskap ved PAN, men på generell basis vet vi at revmatiske sykdommer kan forverres etter fødselen. Derfor bør du ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.