Planlegging

De vanligste formene for myositt er polymyositt og dermatomyositt. Dersom du har myositt bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av lunger eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres.

Svangerskap ved myositt regnes som risikosvangerskap. Dette gjelder først og fremst dersom du har forhøyet lungearterietrykk, sykdom i selve lungene, uttalt muskulær svakhet og/eller høy grad av aktiv betennelse. Det bør tas ultralyd av hjertet, pusteprøve (spirometri) og eventuelt bilde av lungene i løpet av det siste året før svangerskapet.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Fosterskadelige medisiner må erstattes av medisiner som du kan bruke i svangerskapet i god tid før du blir gravid. Noen kvinner med myositt bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet før og under svangerskap er viktig hos alle. Har du myositt er det spesielt viktig å vedlikeholde muskelkraft. Du bør derfor tilbys henvisning til fysioterapeut for råd om trening tilpasset både sykdommen og graviditet.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

Ved påvist forhøyet lungearterietrykk eller alvorlig påvirkning av selve lungene er risikoen så stor for mor og foster at svangerskap ofte frarådes.

 

Svangerskapet

Myositt er sjelden hos unge kvinner og vi mangler gode tall på hvor mange som opplever sykdomsoppbluss i svangerskapet.

Du kan ha økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. På generelt grunnlag sees disse komplikasjonene først og fremt ved vedvarende aktiv sykdom. Noen anbefales blodfortynnende medisin for å redusere denne risikoen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

 

Etter fødsel

Noen kvinner med myositt opplever forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.