Planlegging

Dersom du har blandet bindevevssykdom (MCTD) bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av nyrer, lunger eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres. For sikkerhets skyld bør det gjennomføres ultralyd av hjertet og pusteprøve i løpet av året før du blir gravid.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap – dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Svangerskap ved MCTD regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap, men det er viktig å få frem at mange har mindre alvorlige former for MCTD, og at det hos de aller fleste går bra. Risiko er først og fremst knyttet til påvirkning av indre organer og høy grad av aktiv betennelse.

Revmatolog vurderer hvilke medisiner du kan bruke i svangerskapet og hvilke du må slutte med, og eventuelt erstattes av annen medisin. Dersom du bruker Plaquenil bør du fortsette med dette i svangerskapet. Mange kvinner med MCTD bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet – dette vurderes av revmatolog og gynekolog sammen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig ved revmatiske sykdommer, og er spesielt viktig før og under svangerskap.

Ved positiv graviditetstest kontakter du revmatolog igjen, slik at du kommer inn i et oppfølgingsopplegg hos revmatolog, gynekolog og eventuelt andre spesialister, som er tilpasset sykdommen. I tillegg skal du følges av fastlege eller jordmor som andre gravide.

 

Svangerskapet

Vi har ikke gode tall på hvor mange som opplever forverring av MCTD i svangerskapet. Sykdommen varierer mye fra person til person, og det kan være nyttig å se på om sykdommen hos deg  ligner mest på leddgikt, SLE, myositt eller systemisk sklerose.

Du kan ha økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. Vi presiserer at dette først og fremst gjelder ved høy grad av aktiv sykdom og ved kjent organpåvirkning. Blodfortynnende medisin reduserer risikoen for komplikasjoner. Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med blodfortynnende før fødselen.

Det er vanlig med kontroll hos revmatolog i hvert trimester. Du skal også ha ekstra oppfølging hos gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at du tar urinprøve og blodtrykk ved kontroller – dette er den beste måten å oppdage svangerskapsforgiftning.

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste føde vaginalt. Det er gynekolog som vurderer de tilfellene der det er aktuelt med keisersnitt.

 

Etter fødselen

Du kan oppleve forverring etter fødselen og du bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig hos mange er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan oppleves ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig å diskutere prevensjon etter fødselen.